Dyrere minnebrikker kan bremse AI i smarte dingser

Kunstig intelligens skulle gjøre stadig flere produkter i hjemmet smartere, men den globale mangelen på minnebrikker kan sette en brems på utviklingen. Kraftig økende etterspørsel fra AI-datasentre presser prisene på både RAM og lagringsminne, noe som gjør det dyrere å bygge avansert lokal AI inn i TV-er, hvitevarer og annen rimelig forbrukerelektronikk.

En analyse fra TechInsights om den globale mangelen på DRAM og NAND beskriver situasjonen som en av de kraftigste ubalansene minnemarkedet har opplevd. Forskjellen fra tidligere perioder med mangel er at etterspørselen denne gangen i stor grad kommer fra AI-datasentre, ikke vanlige PC-er, telefoner og annen forbrukerelektronikk.

Det kan få konsekvenser langt utenfor servermarkedet. Når minnebrikker blir både dyrere og vanskeligere å sikre, må produsentene bestemme hvilke produkter som faktisk skal få den ekstra maskinvaren som kreves for avansert AI direkte på enheten.

AI-industrien støvsuger markedet for minne

Moderne kunstig intelligens trenger enorme mengder minne.

De største AI-systemene kjører i datasentre med tusenvis av prosessorer som må ha rask tilgang til store mengder informasjon. Det har skapt kraftig etterspørsel etter spesielt HBM og serverminne, men presset sprer seg også til mer tradisjonell DRAM og NAND.

TechInsights mener markedet har endret karakter. Tidligere førte høye priser gjerne til lavere etterspørsel, før produsentene økte kapasiteten og markedet kom tilbake i balanse. AI-selskapene er langt mindre prissensitive fordi mangel på minne direkte begrenser hvor mye datakraft de kan sette i drift.

Resultatet er at tilgjengelighet har blitt nesten like viktig som pris.

Samsung, SK Hynix og Micron har derfor sterke økonomiske insentiver til å prioritere de mest avanserte og lønnsomme minneproduktene til datasentre fremfor rimelige komponenter til vanlige dingser.

Lokal AI krever mer maskinvare

Dette blir spesielt viktig fordi produsentene ønsker å flytte flere AI-oppgaver fra nettskyen og inn i selve produktet.

En TV som skal analysere bildet i sanntid, forstå stemmen til brukeren eller gi personlige anbefalinger lokalt trenger både en kraftig prosessor og nok arbeidsminne.

Det samme gjelder kameraer som skal gjenkjenne personer, robotstøvsugere som skal forstå hva slags gjenstander som ligger på gulvet og hvitevarer som skal analysere bruksmønstre uten å sende informasjon til en ekstern server.

Mer avanserte modeller krever som regel mer RAM.

I en dyr premium-TV er noen ekstra gigabyte minne en relativt liten del av totalprisen. I en rimelig TV, kjøleskap eller annen masseprodusert elektronikk kan den samme kostnadsøkningen være langt vanskeligere å absorbere.

Produsentene kan dermed bli nødt til å velge mellom høyere priser, dårligere marginer eller mindre ambisiøs maskinvare.

Forbrukere som vurderer ny TV kan sammenligne dagens modeller i vår guide til TV best i test.

Flere AI-funksjoner kan flyttes til skyen

En mulig konsekvens er at mer kunstig intelligens blir kjørt i nettskyen i stedet for inne i selve produktet.

Dette krever mindre lokal maskinvare. Enheten sender informasjon til en server, der AI-modellen gjør analysen og returnerer resultatet.

For produsenten kan dette redusere kostnaden på selve produktet og gjøre det mulig å oppgradere AI-systemet uten å skifte maskinvare.

Ulempen er større avhengighet av internett, potensielt langsommere responstid og flere spørsmål rundt personvern. Det kan også åpne for flere abonnementstjenester, fordi produsenten får løpende kostnader knyttet til databehandling.

TechInsights har tidligere anslått at bare en liten del av AI-maskinvaren i smarthjemmarkedet vil sitte direkte i produktene, mens det meste av beregningen skjer i datasentre.

Minnekrisen kan gjøre denne utviklingen enda mer attraktiv for produsentene.

Billigere produkter kan bli rammet først

Premiumprodukter vil sannsynligvis fortsatt få de mest avanserte AI-funksjonene.

En telefon til 15 000 kroner, en dyr OLED-TV eller et avansert kjøleskap har større rom for dyrere komponenter enn produkter i budsjettklassen.

Det kan føre til et tydeligere skille mellom billig og dyr elektronikk.

En rimelig TV kan for eksempel få en enklere prosessor og mindre RAM, mens toppmodellen får lokal bildegenerering, mer avansert stemmestyring og smartere automatisering.

Det samme kan skje med telefoner. AI-funksjoner som kjører direkte på mobilen krever stadig mer minne, samtidig som produsentene allerede må håndtere kraftig økende komponentkostnader.

De som skal kjøpe ny telefon kan derfor med fordel vurdere hvor mye RAM og lagringsplass modellen tilbyr, ikke bare kamera og prosessor. Vi sammenligner aktuelle modeller i vår oversikt over mobil best i test.

Smarthjemmet kan utvikle seg langsommere enn ventet

De siste årene har elektronikkprodusenter lovet et hjem der apparatene ikke bare er tilkoblet internett, men faktisk forstår hva som skjer rundt dem.

TV-en skal kjenne igjen hva brukeren vil se. Kjøleskapet skal forstå matvarene. Vaskemaskinen skal velge program automatisk, og robotstøvsugeren skal kunne identifisere alt den møter på gulvet.

Teknologien finnes allerede, men den må også være billig nok til å bygges inn i millioner av produkter.

Hvis RAM og lagringsminne forblir dyrt gjennom flere år, kan produsentene bli mer forsiktige med hvor mye lokal datakraft de bygger inn i de rimeligste produktene.

Det betyr ikke at AI forsvinner fra forbrukerelektronikken. Tvert imot vil kunstig intelligens trolig bli stadig vanligere. Men mye av den mest avanserte teknologien kan først dukke opp i dyrere modeller, mens rimeligere produkter i større grad blir avhengige av nettskyen.

Den globale AI-boomen kan dermed få en noe paradoksal konsekvens: Den samme utviklingen som skal gjøre elektronikken vår smartere, bidrar samtidig til å gjøre komponentene som kreves for lokal AI betydelig dyrere.