Energimerking forklart – slik leser du energiklasse A, B, C

Når du kjøper hvitevarer i dag, møter du alltid den fargerike energimerkingen med bokstavene A til G. Men hva betyr de egentlig i praksis?
Er en vaskemaskin i klasse B dårligere enn en i A, eller er forskjellen minimal?
Og hvorfor virker “A+++” plutselig borte fra nye etiketter?

I denne guiden forklarer vi hvordan energimerkesystemet faktisk fungerer, hva du bør se etter, og hvordan merkingen kan brukes aktivt for å spare strøm og penger i hverdagen.

Hvorfor energimerking finnes

Energimerking ble innført for å hjelpe forbrukere å sammenligne produkter på en enkel måte. Den viser hvor energieffektiv en enhet er i forhold til standardiserte tester innenfor sin kategori — for eksempel vaskemaskiner, tørketromler, kjøleskap og oppvaskmaskiner.

Målet er å:

• Fremme energieffektive produkter
• Gi produsentene insentiv til innovasjon
• Gjøre strømforbruket synlig for vanlige kjøpere

Et produkt med bedre energiklasse vil bruke mindre strøm over tid og dermed koste mindre i drift, selv om prisen i butikk er høyere.

Nye energiklasser – fra A+++ til A–G

I 2021 ble EU-systemet for energimerking fullstendig endret. Tidligere fantes betegnelser som A+, A++ og A+++, men disse ble forvirrende fordi nesten alle produkter havnet i toppsjiktet.
Den nye ordningen skalerer alt tilbake til A–G, uten plussgrader.

• A betyr nå topp moderne og svært energieffektivt
• B og C er fortsatt gode – typisk dagens gjennomsnittsnivå
• D–G dekker eldre og mindre effektive produkter

Dette betyr at en vaskemaskin som tidligere hadde A+++, nå ofte ligger i klasse C – uten at produktet har blitt dårligere. Det er skalaen som har blitt strengere.

Hvordan skalaen måles – vitenskap bak tallene

Energimerkingen er ikke basert på produsentenes egne tall, men på standardiserte laboratorietester.
For vaskemaskiner, for eksempel, måles:

• Energiforbruk per 100 vaskesykluser
• Vannforbruk per syklus
• Trommelkapasitet (kg)
• Sentrifugeeffektivitet (vannrester i tøyet)
• Lydnivå i dB under sentrifugering

Dette gjør at du kan sammenligne to maskiner direkte — uansett merke eller prisnivå.

Et produkt i energiklasse A vil typisk bruke 30–40 % mindre strøm enn en modell i klasse D under identiske forhold.

Hvorfor mange “A-produkter” nå ser ut til å mangle

Når du ser etter ny vaskemaskin, vil du ofte legge merke til at svært få modeller har energiklasse A. Det betyr ikke at produsentene har blitt dårligere – men at EU med vilje har gjort systemet strengere for å skape rom for fremtidige innovasjoner.

De fleste toppmoderne maskiner i dag ligger i klasse B eller C, selv om de tidligere ville hatt A+++-merking. Dette gjelder blant annet modeller i artikkelen Best i test vaskemaskin, som sammenligner de mest energieffektive alternativene på det norske markedet.

Med andre ord: en C-merket vaskemaskin i 2025 er betydelig mer strømgjerrig enn en A-merket vaskemaskin fra 2015.

Energimerkingen – forklart trinn for trinn

Når du ser på en energietikett, finner du flere faste elementer:

Dette gjør etiketten til et objektivt sammenligningsverktøy — du kan umiddelbart se hvordan to produkter skiller seg på både forbruk og støy.

Hva betyr energiklassen i kroner og øre?

Energiforskjellen mellom to klasser virker kanskje liten, men over tid gir det store utslag.
Eksempel:
En vaskemaskin i klasse B bruker rundt 0,5 kWh per vask, mens en i klasse D kan bruke nær 0,8 kWh.
Ved 200 vask per år tilsvarer dette over 60 kWh spart årlig, som med dagens strømpriser betyr 150–200 kroner i året – bare for ett apparat.

Over levetiden (10–12 år) blir forskjellen betydelig, særlig hvis du multipliserer med flere apparater i hjemmet.

Ikke bare strøm – vann, støy og miljø

Energimerket handler ikke bare om strømforbruk.
Mange overser at merkingen også viser:

• Vannforbruk: Lavere liter-bruk per syklus reduserer både kostnad og miljøbelastning.
• Lydnivå: Viktig hvis vaskemaskinen står i åpen løsning eller leilighet.
• Tørkeeffektivitet: Hvor mye vann som blir igjen i klærne etter sentrifugering – påvirker energibruk i tørketrommel.

Disse faktorene er reelle og bør vurderes like nøye som selve bokstaven på etiketten.

Hvordan bruke energimerkingen i praksis

For å bruke energimerkingen effektivt, bør du se på helheten og ikke bare bokstaven:

1. Sammenlign innenfor samme produktgruppe. En vaskemaskin i klasse B kan være bedre enn en tørketrommel i klasse A, fordi testmetodene er forskjellige.
2. Vurder forbruk i reell bruk. Se på kWh per syklus og kapasitet – en stor maskin med høy klasse er ofte mer effektiv per kilo tøy enn en liten.
3. Ta hensyn til støy og levetid. Produkter med børsteløs motor (inverter-teknologi) bruker mindre strøm og varer lenger.

Når du kombinerer energimerket med faktisk behov, får du både lavere kostnad og lengre levetid på utstyret ditt.

Ekspertråd for riktig valg

• Ikke jakt blindt på A-klassen. I 2025 er det få produkter der – klasse B og C er nå de realistiske “best i test”-nivåene.
• Les etiketten nøye. En C-merket maskin med lavt vannforbruk og lav støy kan være et bedre valg enn en B-merket med høyere totalbruk.
• Kjøp riktig størrelse. For liten maskin = flere vasker. For stor maskin = unødvendig energibruk.

Oppsummering

Energimerking er ikke lenger bare en fargerik etikett – det er et nøyaktig system for å forstå hvor effektivt apparatet ditt faktisk er.
Ved å lese merkingen riktig kan du gjøre smartere valg, redusere strømforbruket og samtidig bidra til lavere miljøbelastning.

Kort sagt: klasse A er best, men klasse B og C i dag er ofte bedre enn A-produktene du hadde i går.
Bruk energimerkingen som et verktøy, ikke bare en bokstav – og du vil spare både strøm og penger.