Den globale mangelen på RAM og lagringsminne kan bli betydelig mer alvorlig i 2027. AI-industrien kjøper stadig større mengder minne til kraftige datasentre, samtidig som produsentene prioriterer de mest lønnsomme bedriftskundene. Resultatet kan bli dyrere bærbare PC-er, mobiltelefoner og annen forbrukerelektronikk.
En fersk oppdatering fra analysebyrået TrendForce viser hvor presset markedet for minnebrikker har blitt. Selv Nvidia, som er en av verdens største kjøpere av AI-maskinvare, skal vurdere å halvere mengden systemminne i kommende Vera Rubin-servere fordi prisene har blitt for høye og tilgangen for begrenset.
TrendForce viser til beregninger som antyder at Nvidia bare vil få tilgang til rundt 60 prosent av mengden LPDDR-minne selskapet opprinnelig ønsket. Uten endringer kan minnebrikkene utgjøre nærmere 29 prosent av produksjonskostnaden for enkelte serversystemer.
Når selv de største teknologiselskapene må redusere spesifikasjonene, er det et tydelig tegn på at vanlige produsenter av PC-er og smarttelefoner kan møte enda større utfordringer.
AI-datasentre bruker enorme mengder minne
Kunstig intelligens forbindes gjerne med avanserte prosessorer fra Nvidia, AMD og Google. Disse prosessorene fungerer imidlertid ikke uten store mengder minne.
AI-servere trenger blant annet High Bandwidth Memory, vanlig server-RAM og stadig større SSD-er. En enkelt server kan bruke mange ganger mer minne enn en vanlig bærbar PC. De største datasentrene består samtidig av tusenvis av slike systemer.
Etterspørselen har økt så raskt at Samsung, SK Hynix og Micron prioriterer produksjonen av minnebrikker til datasentre. Disse produktene er mer avanserte og gir ofte høyere fortjeneste enn brikkene som brukes i rimelige telefoner og datamaskiner.
Det skaper en vanskelig situasjon for forbrukermarkedet. Fabrikkene har begrenset kapasitet, og mer produksjon til AI betyr at mindre kapasitet er tilgjengelig til vanlige produkter.
Bransjeanslag har antydet at datasentre kan legge beslag på rundt 70 prosent av den globale etterspørselen etter enkelte typer minne. Dette betyr ikke at forbrukernes tilgang nødvendigvis faller med nøyaktig 70 prosent. Det viser likevel hvor stor del av kapasiteten som nå styres mot AI-industrien.
Både RAM og SSD-er rammes
Mangelen gjelder ikke bare én bestemt type minne.
DRAM brukes som arbeidsminne i blant annet PC-er, telefoner, nettbrett, spillkonsoller og servere. NAND flash brukes til permanent lagring i SSD-er, mobiltelefoner, minnekort og en rekke andre produkter.
Produsentene kan ikke uten videre flytte produksjonen mellom forskjellige typer minne. Fabrikkene må tilpasses bestemte teknologier, og etableringen av nye produksjonslinjer tar flere år og koster enorme beløp.
Samtidig utvikler AI-bransjen systemer som krever stadig mer lagringsplass. Kommende serverplattformer skal bruke store mengder SSD-lagring for å holde informasjon tilgjengelig nær AI-prosessorene.
Det betyr at presset ikke lenger bare gjelder dyrt HBM-minne. Det sprer seg også til vanligere DRAM og NAND, som brukes i produktene forbrukerne kjøper.
Bærbare PC-er kan bli merkbart dyrere
Minne og lagring utgjør en betydelig del av kostnaden ved å produsere en bærbar PC. Når prisene på RAM og SSD-er stiger, har produsentene i hovedsak tre alternativer.
De kan øke utsalgsprisen, redusere mengden minne eller godta lavere fortjeneste. For rimelige datamaskiner er marginene allerede små, noe som gjør det vanskelig å absorbere kostnadsøkningen.
Resultatet kan bli at modeller som tidligere hadde 16 GB RAM, i stedet leveres med 8 GB. Produsentene kan også velge mindre SSD-er eller bruke eldre og tregere komponenter for å holde prisen nede.
Dette kommer på et uheldig tidspunkt. Nye AI-funksjoner i Windows og andre programmer krever gjerne mer arbeidsminne, ikke mindre. Mange brukere trenger minst 16 GB for at datamaskinen skal føles rask over flere år.
De som planlegger å kjøpe ny maskin, bør derfor vurdere både minnemengde og muligheten for senere oppgradering. Aktuelle modeller kan sammenlignes i vår guide til laptop best i test.
Rimelige telefoner kan rammes hardest
Smarttelefonprodusentene møter mange av de samme problemene.
RAM og lagringsminne kan utgjøre en stor del av produksjonskostnaden for en rimelig mobil. Premiumtelefoner har høyere marginer, mens budsjettmodellene ofte selges med svært liten fortjeneste per enhet.
Dersom minneprisene fortsetter å stige, kan produsentene redusere lagringsplassen, beholde eldre komponenter eller øke prisene. Telefoner med 256 GB lagring kan bli erstattet av modeller med 128 GB, mens de billigste utgavene kan få mindre RAM.
Det kan også bli færre virkelig rimelige modeller. Produsentene vil ha større økonomisk interesse av å bruke de tilgjengelige brikkene i dyrere telefoner med høyere fortjeneste.
Forbrukere som trenger ny mobil, bør derfor kontrollere hvor mye RAM og lagringsplass de faktisk får for pengene. Vi sammenligner de viktigste alternativene i vår oversikt over telefon best i test.
Prispresset kan fortsette gjennom 2027
Det finnes foreløpig ingen rask løsning på mangelen.
Samsung, SK Hynix, Micron og andre produsenter investerer i nye fabrikker, men det tar tid før produksjonen kan økes betydelig. Nye anlegg må bygges, utstyres, testes og gradvis kjøres opp til full kapasitet.
Produsentene er også forsiktige med å bygge for mye. Minnemarkedet har historisk vært preget av store svingninger, der overproduksjon raskt har ført til prisfall og store tap.
Så lenge AI-selskapene fortsetter å inngå store og langsiktige leveringsavtaler, vil forbrukerproduktene trolig bli nedprioritert. De største PC- og mobilprodusentene kan sikre seg leveranser på forhånd, mens mindre merker får svakere forhandlingsposisjon.
For norske forbrukere kan konsekvensen bli høyere priser, færre budsjettmodeller og mindre minne for pengene. Mangelen betyr ikke at PC-er og telefoner forsvinner fra butikkene, men tiden med svært billig RAM og lagringsplass kan være over, i hvert fall på kort og mellomlang sikt.
